Vietnam.vn - Nền tảng quảng bá Việt Nam

USA og EU holder krisemøte etter attentatet på Hamas-lederen. Iran og allierte diskuterer måter å gjengjelde Israel på. Russland er klar til å skyte ned ukrainske F-16-fly.

Báo Quốc TếBáo Quốc Tế19/11/2024


Moldova utviser russisk diplomat , Ukraina er ikke villig til å la Kina megle, Nederland overfører F-16-fly til Ukraina, venezuelansk politi omringet den argentinske ambassaden, Sikkerhetsrådet holder krisemøte om eskalerende spenninger i Midtøsten ... dette er noen av de viktigste internasjonale hendelsene de siste 24 timene.
Tin thế giới 1/8: Mỹ, EU họp khẩn sau vụ thủ lĩnh Hamas bị ám sát, Iran và đồng minh bàn cách trả đũa Israel, Nga sẵn sàng bắn hạ F-16 của Ukraine
Hamas-leder Ismail Haniyeh ble myrdet 30. juli mens han var i Teheran for den iranske presidentens innsettelse, noe som økte risikoen for en omfattende konflikt i Midtøsten. (Kilde: Reuters)

Avisen World & Vietnam fremhever noen av dagens mest fremtredende internasjonale nyheter.

Asia- Stillehavsregionen

*Kina utnevner uventet kommandør for militærregionen som har tilsyn med Sørkinahavet: Kina har utnevnt en ny militærkommandør for den sørlige regionen – et overraskende trekk etter de nylige sammenstøtene i Sørkinahavet som har økt spenningene med USA og dets allierte i regionen.

Kinesiske statsmedier rapporterte 31. juli at general Wu Yanam er utnevnt til kommandør for Southern Theater Command. Southern Theater Command fører tilsyn med militærstrategien i Sørkinahavet. Wu Yanam erstatter den forrige kommandøren, Wang Xiubin, 60 år gammel.

Ingen offisiell grunn har blitt gitt for general Wang Xiubins avgang, og heller ikke hans neste skritt. Wang Xiubin ble først avslørt som sjef for Southern Theater Command i juli 2021, da han ble forfremmet til general. Hans siste offentlige opptreden i den egenskapen var i april 2024, da han møtte besøkende franske tjenestemenn. (Bloomberg)

*India innkaller Sri Lankas ambassadør i protest mot maritim kollisjon: Det indiske utenriksdepartementet innkalte Sri Lankas ambassadør 1. august i protest mot kollisjonen mellom et indisk fiskefartøy og et srilankisk marineskip som resulterte i at én fisker døde og en annen forsvant.

Kollisjonen skjedde fem nautiske mil nord for Katchatheevu, en omstridt øy mellom India og Sri Lanka. I en uttalelse sa det indiske utenriksdepartementet at New Delhi alltid har lagt vekt på behovet for å løse problemer som angår fiskere på en human måte.

Sri Lankas utenriksminister, Ali Sabry, uttalte på sin side at Colombo ikke ønsker at problemet skal eskalere og søker å samarbeide med New Delhi for å finne en løsning. (Reuters)

Sør-Korea og USA gjennomfører øvelser som simulerer integreringen av atomvåpen og konvensjonelle kapasiteter: Sørkoreanske tjenestemenn bekreftet 1. august at Sør-Korea og USA holdt sin aller første øvelse denne uken som simulerte integreringen av Seouls konvensjonelle militære kapasiteter med Washingtons atomvåpenkapasiteter.

Den tre dager lange øvelsen «Iron Mace 24», som ble avsluttet morgenen 1. august ved Camp Humphreys tilhørende U.S. Forces Korea (USFK) i Pyeongtaek, 60 km sør for Seoul, ble holdt etter at de to landene signerte et felles veiledningsdokument om atomavskrekking forrige måned. Utvidet avskrekking refererer til USAs forpliktelse til å forsvare allierte med sine fulle militære kapasiteter, inkludert atomvåpen.

Øvelsene ble gjennomført midt i Pyongyangs akselererte ballistiske missilprogrammer med sikte på å styrke landets kapasitet for utplassering av atomvåpen. (Yonhap)

*Russland gjennomfører øvelser på omstridt øy med Japan: 1. august rapporterte nyhetsbyrået Interfax , med henvisning til en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet, at landets missilstyrker gjennomførte øvelser på Matua-øya, en del av Kuriløyene, som er omstridt med Japan (Tokyo kaller dem Nordterritoriene).

Ifølge uttalelsen øvde soldatene på å manøvrere og kamuflere kjøretøyene sine på Matua Island. Sovjetiske tropper okkuperte fire øyer utenfor kysten av Hokkaido i Japan på slutten av andre verdenskrig, og de er fortsatt under Moskvas kontroll. Striden om øygruppen har forhindret de to landene i å undertegne en fredsavtale. (Reuters)

*Nord-Korea ønsker å gjenoppta atomforhandlingene med Trump-administrasjonen: Reuters rapporterte 31. juli at dersom Donald Trump vinner det amerikanske presidentvalget, planlegger Nord-Korea å gjenoppta atomforhandlingene med Trump-administrasjonen.

Denne informasjonen kom frem etter et intervju med Ri Il Gyu, en høytstående nordkoreansk diplomat som nylig hoppet av til Sør-Korea. Ifølge ham har Nord-Korea identifisert forholdet til Russland, USA og Japan som sine viktigste utenrikspolitiske prioriteringer for de kommende årene. Ri forklarte at nordkoreanske diplomater håper på en gjenopptakelse av samtalene om atomprogrammet for å oppheve sanksjoner og motta økonomisk støtte.

29. juli advarte Sør-Korea om at Nord-Korea kunne teste et atomvåpen før det amerikanske valget. Sist gang Nord-Korea testet et atomvåpen var i september 2017. (Reuters)

Europa

*Moldova innkaller ambassadør, utviser russisk diplomat: Det moldoviske utenriksdepartementet kunngjorde 1. august at de hadde utvist én diplomat og innkalt den russiske ambassadøren til å levere en formell protestmelding etter at moldoviske politimyndigheter arresterte to tjenestemenn, anklaget for forræderi og samarbeid med utenlandske makter.

En moldovisk sikkerhetskilde bekreftet at to mistenkte ble arrestert 30. juli, mistenkt for å ha gitt informasjon til den russiske viseforsvarsattachéen i Chisinau, hovedstaden i Moldova. (Reuters)

Russland holder alle muligheter åpne for samarbeid for å løse krisen i Ukraina: Talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, uttalte at Moskva er klar til å samarbeide med alle parter for å finne måter å legge til rette for en løsning på krisen i Ukraina, samtidig som man tar hensyn til Russlands interesser og dagens realiteter.

I en kommentar til Vatikanets statssekretær Pietro Parolins nylige besøk i Ukraina, bemerket Zakharova at uttalelsene hans generelt var i samsvar med Vatikanets forsoningsarbeid. Zakharova uttalte: «...Vårt land er villig til å samarbeide med alle som søker å legge til rette for en fredelig løsning på den ukrainske krisen, samtidig som man tar hensyn til Russlands interesser og den nåværende utviklingen.» (Sputnik)

*Nederland overfører seks F-16 jagerfly til Ukraina: The Times , som siterer en kilde, rapporterte at Nederland har overført seks fjerdegenerasjons F-16 lette multirollejagerfly til Ukraina.

Ifølge The Times vil Kyiv snart motta et parti F-16-fly fra den danske regjeringen i tillegg til disse seks jagerflyene. Tidligere rapporterte Telegraph også at de ukrainske væpnede styrkene hadde gjennomført sin første flyging i et F-16-jagerfly.

Bildet, som ble lagt ut på en Telegram- kanal kalt «Military Informer», fungerer også som bevis på at F-16-jagerflyene, som Vesten lovet å levere til Ukraina, faktisk har ankommet landet. (AFP)

RELATERTE NYHETER
Etter klager sier Kyiv at de snart vil motta F-16-fly fra Polen; Russland skyter ned 11 ukrainske droner.

*Polen iverksetter sikkerhetsoperasjon på grensen til Hviterussland: Polen har startet operasjonen «Podlaskie Safe» på grensen til Hviterussland, der Warszawa vil utplassere ytterligere tropper og militært utstyr for å beskytte grensen.

Polens forsvarsminister Vladislav Kosinyak-Kamysh uttalte at ansvaret for denne operasjonen ligger hos den 18. mekaniserte divisjonen. Han sa at situasjonen på grensen mellom Polen og Hviterussland nylig har forverret seg. Samtidig, 1. august, startet Polen en operasjon med kodenavnet «Dawn in the Air» for å styrke luftforsvaret på østgrensen.

Midt i 2021 strømmet tusenvis av migranter til den polsk-hviterussiske grensen i håp om å nå EU-land. Siden den gang har hundrevis av illegale innvandrere forsøkt å krysse grensen til Polen hver måned. Polske myndigheter har skjerpet grensesikkerheten, utplassert tropper og slått ned på forsøk på illegal innvandring, samtidig som de gir Minsk skylden for migrasjonskrisen. (Sputnik)

*Ukraina ønsker ikke at Kina skal mekle i konflikten med Russland: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa 31. juli at Kyiv ikke ønsker at Kina skal fungere som mekler i konflikten med Russland, men håper at Beijing vil legge større press på Moskva for å få slutt på krigen.

Zelenskyj sa: «Hvis Kina vil, kan de tvinge Russland til å avslutte denne krigen. Jeg vil ikke at Kina skal fungere som en mekler. Jeg vil at Kina skal legge press på Russland for å få slutt på krigen.» Zelenskyj uttalte også: «Akkurat som USA og EU legger press på Russland, jo mer innflytelse et land har, desto mer press bør det legge på Russland.» (Reuters)

*Russland klar til å skyte ned ukrainske F-16 jagerfly: Kreml kunngjorde 1. august at russiske styrker er klare til å skyte ned det første partiet med F-16 jagerfly som Nederland nylig overførte til Ukraina, samtidig som de hevdet at denne typen jagerfly ikke vil være en «magisk kule» for Kyivs militære.

Tidligere, 31. juli, bekreftet litauiske og amerikanske tjenestemenn at Ukraina hadde mottatt sine første F-16 jagerfly, utstyrt med 20 mm kanoner og i stand til å bære bomber, raketter og missiler. (TASS)

Midtøsten – Afrika

*Sikkerhetsrådet holder krisemøte om eskalerende spenninger i Midtøsten: På ettermiddagen 31. juli (New York-tid) holdt FNs sikkerhetsråd (UNSC) et krisemøte for å diskutere den farlige opptrappingen av spenningene i Midtøsten.

Møtet ble holdt på anmodning fra Iran og støttet av Russland, Kina og Algerie. På møtet bekreftet FNs visegeneralsekretær for politiske saker, Rosemary DiCarlo, det presserende behovet for å deeskalere regionale spenninger, og oppfordret FNs mektigste organ til å «iverksette raske og effektive diplomatiske tiltak».

Sikkerhetsrådet innkalte til møtet midt i økende spenninger i Midtøsten etter Israels luftangrep på Beirut i Libanon og attentatet på en høytstående Hamas-leder i Iran. (Al Jazeera)

*Kina håper på snarlig etablering av en uavhengig palestinsk stat: Talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Lin Jian, sa 1. august at Kina håper at de palestinske fraksjonene kan opprette en uavhengig stat så snart som mulig.

På et spørsmål om attentatet på Hamas-lederen i Iran uttalte Lin Jian: «Kina håper inderlig at alle palestinske fraksjoner, basert på intern forsoning, vil etablere en uavhengig palestinsk stat så snart som mulig.» (Al Jazeera)

*Iran hevder sin rett til å gjengjelde Israel på legitim måte: Irans fungerende utenriksminister Ali Bagheri Kani snakket på telefon med Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan 1. august for å diskutere bilaterale forbindelser og den siste utviklingen knyttet til Hamas-leder Ismail Haniyehs død.

Under telefonsamtalen erklærte Irans øverste diplomat: «Ved å krenke Den islamske republikken Irans territoriale integritet og nasjonale sikkerhet, myrdet det israelske regimet Hamas-leder Ismail Haniyeh.» Ifølge Kani er Israels handlinger i strid med folkeretten og prinsippene i FN-pakten. Den fungerende iranske utenriksministeren understreket at Teheran har den legitime retten til å reagere avgjørende og proporsjonalt.

Den tyrkiske utenriksministeren fordømte på sin side attentatet på Hamas-lederen som et åpenbart brudd på Irans røde linjer og territoriale integritet, og bekreftet at Ankara ville gjøre alt mulig for å støtte Teherans legitime initiativ. (Mehrnews)

*USA oppfordrer partene i Midtøsten til å stoppe eskaleringen: USAs utenriksminister Antony Blinken oppfordret 1. august «alle parter» i Midtøsten til å avslutte «eskalerende handlinger» og oppnå våpenhvile i Gaza, etter at Hamas' politiske leder Ismail Haniyeh ble drept i et angrep som Iran ga Israel skylden for.

I en samtale med journalister i Mongolia sa Blinken at det å oppnå fred «begynner med våpenhvile, og for å lykkes med å oppnå det målet krever det først at alle parter forhandler (og) opphører eventuelle eskalerende handlinger».

Tidligere, 31. juli, bekreftet utenriksminister Blinken at USA ikke var involvert i attentatet på Haniyeh. Hamas-lederen ble drept i et israelsk luftangrep på sin bolig i Teheran, mens han deltok på innsettelsen av den påtroppende iranske presidenten Masoud Pezeshkian. (AFP)

*Israels statsminister insisterer på å ikke stoppe Gaza-kampanjen: I en tale 31. juli understreket Israels statsminister Netanyahu: «I flere måneder har vi kontinuerlig mottatt oppfordringer fra inn- og utland om å avslutte krigen ... Jeg har ikke lyttet til disse oppfordringene før, og jeg vil ikke lytte til dem i dag.»

Statsminister Netanyahu advarte også folket om «vanskelige dager» som venter. Netanyahu erklærte: «Vi er klare for ethvert scenario; vi vil stå samlet og resolutt konfrontere enhver trussel.»

Denne uttalelsen kommer etter at Israel iverksatte luftangrep på de sørlige utkantene av Beirut og attentatet på Hamas' politiske leder Ismail Haniyeh i Teheran. Hamas ga Israel og USA skylden for Haniyehs død og lovet å ikke la angrepet gå ustraffet. (Spuntiknews)

RELATERTE NYHETER
President Masoud Pezeshkian: «Et friskt pust» i Iran
Toppscoreren på opptaksprøven for 10. klasse i Hanois oppnådde 29,75/30 poeng.
Toppscoreren på opptaksprøven for 10. klasse i Hanois oppnådde 29,75/30 poeng.Med en poengsum på 29,75 på opptaksprøven ble Tran Minh Ha, en elev fra Newton Secondary and High School, toppscorer på opptaksprøven til offentlige videregående skoler i 2026.
Iran har igjen blokkert Hormuzstredet.
Iran har igjen blokkert Hormuzstredet.19. juni gjeninnførte Iran en blokade av Hormuzstredet, med henvisning til Israels nektelse av å trekke tilbake styrkene sine fra Sør-Libanon og den fortsatte tilstedeværelsen av amerikanske tropper i regionen.
NYHETER: Iran kunngjør igjen stenging av Hormuzstredet.
NYHETER: Iran kunngjør igjen stenging av Hormuzstredet.(NLDO) – Teheran har annonsert at de vil fortsette blokaden av Hormuzstredet og ikke vil delta i de planlagte atomforhandlingene med USA i Sveits.

*Iran og regionale allierte diskuterer gjengjeldelse mot Israel: Fem kilder med kjennskap til saken sa at høytstående iranske tjenestemenn møtte representanter for sine regionale allierte fra Libanon, Irak og Jemen 1. august for å diskutere mulig gjengjeldelse mot Israel. Dette tiltaket kommer etter at Israel myrdet Hamas' politiske leder Ismail Haniyeh i Teheran.

Midtøsten står overfor risikoen for eskalering av konflikten mellom Israel, Iran og deres allierte etter attentatet på Haniyeh i Teheran 31. juli og drapet på en høytstående Hizbollah-kommandant 30. juli i et israelsk angrep i utkanten av Beirut i Libanon. (Al Jazeera)

Amerika-Latin-Amerika

*Fengselsopprør i Nevada, USA: Fengselsbetjenter i Nevada rapporterte at et opprør i et høysikkerhetsfengsel i delstaten resulterte i at tre innsatte døde og ni andre ble innlagt på sykehus.

Ifølge kilden fant opptøyene sted på ettermiddagen 30. juli (lokal tid) i Ely fengsel, et fengsel med maksimal sikkerhet som ligger i en by omtrent 400 km nord for Las Vegas. Guvernørens kontor i Nevada opplyste at opptøyene var relatert til gjengvold. Ingen kriminalomsorgsbetjenter ble skadet i opptøyene. Tjenestemenn i Ely fengsel sa at fengselet ble stengt ned etter hendelsen.

Ely fengsel har en kapasitet til å holde opptil 1183 innsatte og har over 400 ansatte. (Reuters)

USA og EU holder krisemøter etter attentatet på Hamas-lederen: Financial Times melder at amerikanske og EU-diplomater har holdt krisemøter i Midtøsten for å forhindre risikoen for en fullskala krig etter attentatet på Ismail Haniyeh, lederen for politbyrået til den palestinske Hamas-bevegelsen.

Ifølge kilden hadde møtene som mål å overtale Iran til ikke å gjengjelde Israel eller iverksette symbolske handlinger.

Tidligere 31. juli annonserte den palestinske Hamas-bevegelsen dødsfallet til Haniyeh, lederen av bevegelsens politbyrå, etter et israelsk angrep på hans residens i Teheran. Hamas anklaget Israel og USA for å ha myrdet Haniyeh og lovet gjengjeldelse for angrepet. (FT)

*Venezuelansk politi omringet den argentinske ambassaden i Caracas: 31. juli rapporterte argentinske medier at venezuelansk politi for tiden omringet den argentinske ambassaden i Caracas.

Dette er andre gang venezuelansk politi har omringet den argentinske diplomatiske misjonen i Caracas etter å ha kuttet strømmen til bygningen 29. juli. Det er forventet at alt argentinsk diplomatisk personale i Venezuela, sammen med seks venezuelanske statsborgere som har fått asyl av Buenos Aires og som har bodd på ambassaden siden slutten av mars, vil forlate Caracas 1. august.

For tiden har den argentinske ambassaden bare åtte ansatte. Den argentinske ambassadøren forlot Caracas etter at president Javier Mileis regjering anklaget venezuelanske myndigheter for svindel i valget 28. juli og nektet å anerkjenne resultatet, som viste president Nicolás Maduro som vinner. Den venezuelanske regjeringen krevde umiddelbart at argentinske diplomater skulle forlate Venezuela innen 72 timer. (AFP)


[annonse_2]
Kilde: https://baoquocte.vn/tin-the-gioi-18-my-eu-hop-khan-sau-vu-thu-linh-hamas-bi-am-sat-iran-va-dong-minh-ban-cach-tra-dua-israel-nga-san-sang-ban-ha-f-16-cua-ukraine-281003.html

Arv

Del

Bedrift

Nyheter

Politiske aktiviteter

Reisemål

Happy Vietnam
Landsbygdas skjønnhet

Landsbygdas skjønnhet

En soldats skjønnhet

En soldats skjønnhet

Uskyldig

Uskyldig